Norges Idrettshøgskole: Basisåret!

Jeg studerer idrettsbiologi ved Norges Idrettshøgskole, og tviler ikke et sekund på at det er riktig retning. Tidligere har jeg beskrevet hvilke andre studier jeg har deltatt på opp gjennom årene og kan med dette begrunne utsagnet mitt. Hvorfor er studiet så perfekt og hva er det man egentlig studerer?

Første året på Idrettshøgskolen er felles for alle og dette innebærer treningslære, bevegelseslære, idrett og samfunn og en rekke aktiviteter. Både innen bevegelses- og treningslære har man fysiologi, men fagene skilles fra hverandre med henholdsvis anatomi / mekanikk og idrettspsykologi. I idrett og samfunn har man fagene pedagogikk, idrettspsykologi, filosofi, historie og sosiologi. Et virkelig høydepunkt for året er en ukes tur til Beitostølen hvor man jobber som ledsager for personer med ulik funksjonshemming. 

Etter det første året velger man hvilken retning man ønsker å gå videre, men det er også mulig å velge videre studier på NIH hvis man har gjennomført et tilsvarende år ved en annen høgskole. Unikt ved grunnstudiet på Idrettshøgskolen er de ulike opptakskravene som må gjennomføres før man kan få tildelt plass. 

Nå som vi er i et samfunn med stadig økende vekt samt redusert fysisk aktivitet, burde opptakskravene vært en bautastein, en urokkelig holdning, hos NIH. Dessverre sikrer ikke dette et høyt faglig nivå på de som søker og når det stadig blir økende sosial ulikhet i helse og kun 20 - 25 % av befolkningen tilfredstiller et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet ( http://www.nih.no/templates/page____9244.aspx ), sikrer ikke Idrettshøgskolen seg flere søkere med denne holdningen. 

I tråd med utviklingen generelt i samfunnet, der forsvaret også møter utfordringer i forhold til opptakskrav, må Idrettshøgskolen tilpasse seg. Derfor virker det som om opptakskravene må fjernes og studie- og emneplanen for grunnfaget forandres. Dette kan gi gevinst ved at man velger studieretning tidligere og dermed spesialiseres på et tidligere stadie enn før. Hvem som søker, det faglige nivået deres og interesse for fysisk aktivitet for de nye studentene gjenstår å se.

"I Synnovates profilundersøkelse 2010 er NIH nok et år kåret til den høgskolen i landet med best omdømme." ( http://www.nih.no/templates/page____9338.aspx ) Hvis forandring i opptakskrav og studie- og emneplaner fører til en endret sammensetning av studenter ved NIH, vil man se om den unike sammensetningen som finnes der nå forblir og vi på ny blir den høgskolen i landet med best omdømme. Dette gjelder i hovedsak hvis ingen andre faktorer forandres.

Når det gjelder faglig nivå er vi på "2. plass når det gjelder forskningsproduktivitet i Norge." Vil en tidligere spesialisering føre oss på på en 1. plass eller er det det sosiale miljøet som gjør at studentene tilbringer flere og flere år på skolen, og til slutt bidrar med forskningsaktivitet.

Senere blogger: 2BAIBI, test av pulsklokker, holdning og motivasjon, ernæring og fysisk aktivitet