Norges Idrettshøgskole: Idrettsbiologi

Jeg lovet et skriv om hvordan det er å studere idrettsbiologi ved Norges Idrettshøgskole, og da kommer det selvfølgelig et skriv!

Etter det første året tar man et valg for videre studier og de vanligste valgene videre er FAH (Fysisk aktivitet og helse), sport management, idrettsbiologi, trenerrollen eller faglærer. Mitt valg ble derfor idrettsbiologi og har ikke angret et sekund senere.

Selv om man velger idrettsbiologi, er det flere fag man har felles med de andre fagretningene. Det første semesteret begynner med humanfysiologi, fysikk og målinger og muskel- og skjelettfysiologi. Her går man dypere inn på de temaene man ble introdusert for det første året og lærer derfor mer om hvordan kroppen bør fungere og hvordan den kan påvirkes i en positiv retning.

Erfaringsmessig var det flere som valgte bort idrettsbiologi på grunn av fysikkfaget, og en av grunnen for dette kan være at det ikke er noe forkrav til studiet. Allikevel gjennomfører de aller fleste, men det har vist seg å være et savn etter forkurs som kan gjøre studentene bedre forberedt før de deltar på kurset. En anbefaling kan derfor være å ha noen forkunnskaper før man søker, eller jobbe jevnlig gjennom semesteret og på denne måten forberede seg til eksamen. Hvordan det blir med forkurs til neste års søkere gjenstår å se.

I humanfysiologi er det alltid fullt med studenter og ikke en eneste person har klaget på kurset. Her virker det som det blir omgjøringer fra året, og dermed kommer kurset muligens tidligere. Det vil uansett bli oppdateringer på denne informasjon nærmere skolestart og får man dette kurset allerede første året har man nok en god grunn for å søke!

Muskel- og skjelettfysiologi er et ekstremt bra fag når det gjelder videre innsikt i anatomi og biomekanisk forståelse. Det gir studenten en platform for å kunne forstå hvordan bevegelser skjer og hvordan disse kan manipuleres. Dette er et kurs som virkelig er nyttig også for andre faggrupper som for eksempel fysioterapeuter.

I andre semester blir man introdusert til nevromuskulær biologi, arbeidsfysiologi og vitenskapelig metode og statistikk. Det førstnevnte faget gir en dypere forståelse av hvordan alle type bevegelser i det hele tatt er mulig og hvordan man sanser, registrerer informasjon og tolker denne informasjonen for videre bruk.

Arbeidsfysiologi er en videreføring av humanfysiologi der man utfordrer fysiologiene i praksis for å se hvordan kropper tilpasser seg og justerer seg i forhold til forskjellige belastninger. Samtidig lærer man hvordan man kan nettopp kan forbedre disse parameterene. For alle som liker å være aktive er dette en genial mulighet for å få testet maksimal oksygenopptak, anaerob terskel, maksimal styrke osv.

Vel møtt!

Senere blogger vil handle om; Test av pulsklokker, fotturer, multisport sommeren 2011 og basistrening. Følg med! Flere bilder vil også komme!

Norges Idrettshøgskole: Basisåret!

Jeg studerer idrettsbiologi ved Norges Idrettshøgskole, og tviler ikke et sekund på at det er riktig retning. Tidligere har jeg beskrevet hvilke andre studier jeg har deltatt på opp gjennom årene og kan med dette begrunne utsagnet mitt. Hvorfor er studiet så perfekt og hva er det man egentlig studerer?

Første året på Idrettshøgskolen er felles for alle og dette innebærer treningslære, bevegelseslære, idrett og samfunn og en rekke aktiviteter. Både innen bevegelses- og treningslære har man fysiologi, men fagene skilles fra hverandre med henholdsvis anatomi / mekanikk og idrettspsykologi. I idrett og samfunn har man fagene pedagogikk, idrettspsykologi, filosofi, historie og sosiologi. Et virkelig høydepunkt for året er en ukes tur til Beitostølen hvor man jobber som ledsager for personer med ulik funksjonshemming. 

Etter det første året velger man hvilken retning man ønsker å gå videre, men det er også mulig å velge videre studier på NIH hvis man har gjennomført et tilsvarende år ved en annen høgskole. Unikt ved grunnstudiet på Idrettshøgskolen er de ulike opptakskravene som må gjennomføres før man kan få tildelt plass. 

Nå som vi er i et samfunn med stadig økende vekt samt redusert fysisk aktivitet, burde opptakskravene vært en bautastein, en urokkelig holdning, hos NIH. Dessverre sikrer ikke dette et høyt faglig nivå på de som søker og når det stadig blir økende sosial ulikhet i helse og kun 20 - 25 % av befolkningen tilfredstiller et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet ( http://www.nih.no/templates/page____9244.aspx ), sikrer ikke Idrettshøgskolen seg flere søkere med denne holdningen. 

I tråd med utviklingen generelt i samfunnet, der forsvaret også møter utfordringer i forhold til opptakskrav, må Idrettshøgskolen tilpasse seg. Derfor virker det som om opptakskravene må fjernes og studie- og emneplanen for grunnfaget forandres. Dette kan gi gevinst ved at man velger studieretning tidligere og dermed spesialiseres på et tidligere stadie enn før. Hvem som søker, det faglige nivået deres og interesse for fysisk aktivitet for de nye studentene gjenstår å se.

"I Synnovates profilundersøkelse 2010 er NIH nok et år kåret til den høgskolen i landet med best omdømme." ( http://www.nih.no/templates/page____9338.aspx ) Hvis forandring i opptakskrav og studie- og emneplaner fører til en endret sammensetning av studenter ved NIH, vil man se om den unike sammensetningen som finnes der nå forblir og vi på ny blir den høgskolen i landet med best omdømme. Dette gjelder i hovedsak hvis ingen andre faktorer forandres.

Når det gjelder faglig nivå er vi på "2. plass når det gjelder forskningsproduktivitet i Norge." Vil en tidligere spesialisering føre oss på på en 1. plass eller er det det sosiale miljøet som gjør at studentene tilbringer flere og flere år på skolen, og til slutt bidrar med forskningsaktivitet.

Senere blogger: 2BAIBI, test av pulsklokker, holdning og motivasjon, ernæring og fysisk aktivitet

Fryd deg! (3/3)

Fryd deg over livet, det er ingenting som gir mer glede enn det!

Den dagen du ble født stod alle rundt deg og gledet seg over at noe magisk hadde skjedd. Et nytt liv var kommet til jorden og to stolte foreldre hadde skapt et av naturens store underverker, et nytt liv! Du derimot, var redd, uvitende og uten noen form for evne til å kunne ta et selvstendig valg. Gråten gav selvsagt mer oppmerksomhet og omsorg, uten at dette var en gjennomtenkt handling fra et handlingslammet vesen.

I Freuds psykoanalyse er barndommen springbrettet for hvordan man utvikler seg videre. Samtidig er den et viktig grunnlag i veksten og utviklingen av ferdigheter som koordinasjon, teknikk og tåleevne. I den ovennevnte artikkelen beskriver forfatteren hvordan utfordringer og fysiske belastninger i barndommen, gjør barn sterkere i voksen alder. Hvordan vil da de voksnes påvirkning prege avkommets utvikling?

Under oppveksten blir du mer og mer selvstendig, tar flere og flere valg på eget grunnlag og må selv stå ansvarlig for dem. Du lærer om livet, opparbeider deg erfaringer og skaper en solid plattform for hvilke avgjørelser du tar senere. Hvordan skal denne plattformen bygges med den mest hardføre stein og få den mest stabile og gunstigste form for fremtiden?

Du har helt sikkert hørt utrykket om at man ikke lever lenge nok til å gjøre alle feil selv. Det samme gjelder de valg man tar. Som barn vil man alltid gjøre noen feil. Det er naturens gang, og på den måten lærer man så lenge man lever. Uansett er det noen holdepunkter som er viktig å følge både som barn, foreldre og forbilder. Akkurat som du lærer barnet ditt og ikke ta på en varm komfyr, bør man og lære barnet verdier som gir minst mulig brannsår i fremtiden. Det handler ikke om minste motstands vei, men om å ta de valg man aldri vil angre på. Tenk deg hvis du kan sitte som en gammel person med et smil om munnen fordi du aldri ville gjort noe annerledes. At de valgene du tok gav deg det maksimale ut av livet ditt og du var unik. Du var er foregangsperson for andre sitt ønske om å leve et unikt og enestående liv. Tenk deg det!

Man blir stadig eldre. Tiden stopper aldri, klokken slutter aldri og gå og det samme gjør dagene. Samtidig som man blir eldre glemmer man ofte at hver eneste dag er unik, og kan kun leves den dagen. Du må gjerne angre på en dag, en måned eller ett år, men den kommer aldri tilbake. Akkurat som evigheten er aldri et veldig tydelig begrep. Det kan ikke vinkles på ulike måter, aldri er aldri. Nå betyr ikke det at man bare har en dag på å gjøre den dagen riktig. Som alt annet i denne artikkelen handler det om valg. Med en godt fundament i grunn vil de riktige valg falle på plass av seg selv, fordi man ønsker det, fordi det er ens hensikt og mål og ikke tas på bakgrunn av tilfeldigheter. Det er her planlegging også får sin plass. Noen valg må tas som et resultat av at andre valg er viktigere. 

Hvorfor ikke? (2/3)

Du vil bli stilt ovenfor mange viktige valg fremover i tiden og det er disse valgene som vil forme deg som menneske. Hvem er du og hvorfor har du tatt de valgene du gjorde?

Hvis vi ser på kjente eventyrere som Erling Kagge, Rune Gjeldnes, Cecilie Skog og Børge Ausland har de alle et fellestrekk. De lever for å oppleve, utvide horisonten og fylle mest mulig inn i livet de har blitt tildelt. Jeg leste engang artikkelen ”Hvorfor klatrer du ikke lenger?” av Breivik. Der blir Arne Næss presentert for spørsmålet om hvorfor han, ved hans alder, fremdeles klatrer, og han svarer klart og tydelig med det samme spørsmål som i tittelen. En sjelden gang blir man spurt om nettopp dette. Hvis man er nysgjerrig på livet og har en vilje til å utvide det med noe ekstraordinært, blir andre forundret fordi man skiller seg fra mengden, man er unik. Vi er alle mennesker født unike, enestående, og bør av den grunn fortsette med å være det. Det er vel, derfor, først når folk stiller spørsmål rundt vår adferd, mål og hensikter rundt utfoldelsen av livet at man dyrker det unike rundt oss.

I statistikken har man en såkalt Gauss kurve. Den viser en skjematisk oversikt over hvordan ulike fordelinger skjer i samfunnet. Det som er ”normalt” vil derfor ha størst utslag på kurven, mens ytterpunktene blir mindre og mindre. Det samme gjenspeiler hvilke valg som tas i befolkningen generelt. Her er det allikevel de som er i ytterpunktene som har størst innsikt i hvordan livet kan leves til de maksimale.

En som leser denne artikkelen med kritiske øyne vil gjennom hele teksten stille seg spørsmålet om hva som er målet med mitt budskap og hvorfor det er så viktig. Til det har jeg kun et svar: Hvorfor ikke? Vil utfallet fra en mengde unike mennesker være ekstraordinært, mens fra ”normalfordelte” mennesker, normalt?

Valg (1/3)

Jeg har alltid ønsket å tale for en større forsamling, og påvirke en folkemengde og vite at min innsats i verden har gjort livet bedre for noen andre. Det er nå gått tjueseks år og enda er veien ukjent for hvordan jeg skal fortsette videre. Kanskje er det slik at veien blir til mens man går, eller er den allerede der, men man må bare finne den. Stadig har jeg stilt med spørsmål om hvilke valg som er det viktigste å ta, hvilke valg som er de riktigste og hvordan resultatet av disse skal gi livet en annen mening, en annen hensikt. Da kan man jo spørre seg hva den rette hensikt er?

Dette er bakgrunnen for denne artikkelen, og tanker bak hvilke valg man møter i livet og hvordan man skal forholde seg til disse. Den skal ikke forsøke å gi noe svar på hva som er mer korrekt enn andre valg, men heller gi retningslinjer for hvilke tanker som bør ligge til grunn for de valgene man gjør.

Artikkelen er basert på notater fra 2009 der jeg har samlet mye av de tankene jeg hadde tre år før, som forsvant, men påvirket meg, og som til slutt har kommet tilbake. Disse utrykker en stolthet, viljestyrke, motivasjon og en holdning som kan gjøre deg i stand til å møte en enhver utfordring i tilværelsen. Det eneste problemet blant disse verdiene og tankene er at tiden ikke er uendelig. Tankene og følelsene må gjerne være der for alltid, det vil gjøre valg lettere, tilværelsen bedre og resultatene rundt det man gjør upåklagelige. Allikevel må et valg tas. Man må våge å tre inn i mørket, for så å finne lyset. Hvis man alltid har en følelse av å være i lyset blir valgene man tar også preget av en usikker sikkerhet. Tre inn i skyggen av det ukjente, still deg noen kritiske spørsmål og jobb med de rette svarene for det. Dette virker kanskje meningsløst nå, men jeg tok med tiden til det. Nå er det din tur!

  

Et lite stykke Norge

Etter seks måneder med planlegging startet fire gutter med en multisport-event som skulle sette den fysiske og mentale kapasiteten på ekstrem prøve. Det handlet nemlig om et eventyr fra Tromsø til Oslo, en distanse på nærmere 1900 km og 25 000 høydemeter. Dette skulle fordeles på fem ulike grener, og gjennomføres innen ti dager. De skulle skrive sitt livs historie!

En reise gjennom Norge for egen maskin

Luften holdt fire grader og solen var på vei opp. To dobbeltkajakker ble liret ned i den kalde Tromsøfjorden og fire gutter gjorde seg klar for en padleetappe på nærmere 27 mil, motstrøms og medstrøms, flo og fjære og urolig sjø. Kledd for sommer og med svært lave temperaturer gjennom  etappen, skulle gi dem en forsmak på hva de skulle gjennom. Med 50 timer sammenhengende padling var også standarden lagt for antall timer søvn.

 

Etter to døgn uten søvn ble soveposene rullet ut og etter to timer var rulleskiene på beinene og kursen var satt mot Å i Lofoten. Lofoten er en vakker perle i Norge om været er flott, men det var derimot så dårlig, og regn og overskyet vær gjorde Lofoten til alt annet enn et paradis. Soveposer, klær og ski var gjennomvåte, men ved Å lettet været og en vakker utsikt gjorde hele turen verdt å gå. Tanken på noen ekstra timer søvn på fergen over til Bodø var heller ikke å forrakte. Etter tre døgn hadde det vært kun tid til omtrent seks timer søvn.

 

Svømmetappen over Bodøfjorden var forventet å være en mindre krevende oppgave, men skulle vise seg å få alvorlige konsekvenser på grunn av den ekstremt lave temperaturen i vannet. Distansen på fire kilometer ble derfor lagt langs land, men etter tusen meter fikk en deltaker blod i lungene som en konsekvens av det kalde vannet. Gruppen hastet derfor til sykehus og etter en haug med tester, ble det ikke konstantert noen alvorlig diagnose, men ble gitt råd om å gi kroppen hvile. Det skulle derimot ikke mange timene til før han vær på beinene igjen og fortsatte turen. Svømmingen  måtte derfor gjennomføres i Sognsvann, i Oslo.

 

De tre resterende fortsatte på rulleski, i berg og dalbane, fra Bodø til Ørnes. Bakkene underveis var opptil 10 km lange og krevde mot å stå ned og vilje å gå opp. Det hadde startet å regne i Bodø, fortsatte i Ørnes og det ble verre.

I Ørnes skulle padleetappen over til Ågskardet være forholdsvis lett og samtidig spare gruppen for noen mil ekstra på rulleski. Ved godt mot og siste deltaker tilbake i båten gikk det i gang, i rolig sjø og skyet vær. Etter en time forandret dette seg raskt. Vinden økte i styrke, bølgene ble større og brattere og regn og tett skydekke gjorde dag til natt. Det var faktisk så dårlig vær at Hurtigruten hadde måttet snu! En kort padletur endte derfor med en våt og kald kveld i en nødbu på en øde øy ved Norskehavet. Det ekstra milene på rulleski var derfor ikke til å unngå.

Etappene ned til Sandnessjøen gikk ganske hurtig, innholdt flere fall, høy fart og litt bedre vær. På det meste ble det holdt nesten 80 km/t i utforbakkene og 30 km/t på slettene! Etter to døgn med rulleski fra Bodø var Sandnessjøen i sikte og det var klart for et par timer søvn. Det ble derimot lite sammenhengende søvn, da det startet og regne og samtidig likte ikke politiet at man sov i et kryss. Løpeetappen stod derfor for tur.

Været ble ikke bedre og skydekket lå tungt over de syv søstrene. Fjellet var vått og glatt og vinden kald og kraftig noe som skulle sørge for en ekstra tung etappe. Sekkene ble pakket med mat og drikke, samt ekstra klær og kursen satt mot første topp. Bestigningen gikk ganske raskt, men problemene startet da det 

begynte å sludde og T-ene og GPS-signalet forsvant. Det krevde derfor mer løping både opp og ned og topp nummer seks forsvant helt i skydekket, selv etter omstendig leting. Totalt endte fjellturen med 3500 høydemeter og 21 km, og som straff for at topp seks ikke ble besteget måtte en ekstra halvmarton gjennomføres i Trondheim.

Nesten 13 mil nord for Namsos reiste følgebilen og alt utstyret som var nødvendig måtte pakkes med til ferden videre. På ferden skulle også det dårligste været, på rulleski, de farligste fallene og de største blåmerkene finne sted. Været var faktisk så dårlig og kroppen så kald at to mil nord for Namsos valgte to av deltakerene å kjøpe seg nye klær. I Namsos ble det et par timer søvn før turen fortsatte på sykkel, i kajakk, med løpesko og på rulleski.

I Namsos startet turen med tett tåke og fem grader, men været ble bedre etterhvert. Til stor glede var asfalten tørr, vannet flatt og vinden laber helt frem til Trondheim. I Trondheim ble også den første natten inne, samt den lengste sammenhengende søvnen på åtte dager, tilbrakt. Nesten fem timer senere, og godt forberedte, var det klart for sykkeletappen til Oslo.

Syklingen ble ikke helt som forventet. Etappen ble tilbrakt på terrengsykkel, og foregikk mestparten på grus og i terreng de første åtte milene. Deretter gikk turen over Dovrefjell og E6 på grunn av lettere orientering om natten, da mye av syklingen skulle skje i mørket, og for å rekke fristen.

De siste dagene hadde vært preget av rulleski og sykling og generelt begynte folk å bli slitne. Det tok litt lengre tid å våkne, komme seg ut av soveposen og sette igang, men du verden og herlig det var å kjenne morgenbrisen, regndråpene og kulden slå mot seg etter to intensive timer med søvn. Første dagen på syklingen var faktisk sjokkerende! De regnet bare helt ekstremt i en time, ellers var det overskyet vær, og noe sol. Det hele ble avsluttet med en oppfriskende svømmetappe på nesten tre km, i Sognsvann. Eventyret hadde da tatt ti timer mer enn beregnet.

Distansene fordelt på de ulike grenene

Kajakk: 320 - 360 km
Rulleski: 720 - 760 km, 12 000 Høydemeter
Sykkel: 700 - 750 km, 9 000 høydemeter
Løp: 41 km, 4200 Høydemeter
Svømming: 4 km
Totalt: 1800 - 1900 km, ca. 25 000 høydemeter

Dette ble gjennomført på 250 timer og inn under dette var det innlagt 25 timer med søvn.

Hva spiser og drikker man på et slikt opplegg?

Vanligvis når man trener er øktene på en varighet som gjør det naturlig å få i seg nok mat, nok væske og søvn, og tid til å få nok overskudd. På en slik utfordring blir derfor dette tatt veldig seriøst og man spiste ved behov og drakk konstant. Maten var ofte preget av sjokolade, brød og drytech, men det ble også flere «pit-stopper» på bensinstasjoner for å få påfyll med kaffe, burn, hamburger og pommes frites. Siden vi alltid hadde med oss sekk var drikken fordelt i flasker med vann og flasker med energidrikke. På grunn av det kalde været ble det derimot konsumert mye mindre drikke en beregnet, men ingen fikk noe problemer med mat- eller drikkeinntaket underveis, bortsett fra en dårlig hamburger.

Hvordan påvirker aktivitetsmengden og søvnen prestajonen?

Ved en slik utmattelse og konstant aktivitet vil man stadig føle seg tryggere på egen prestasjon, være litt mindre årvåken og dermed ta mindre forholdsregler. Dette samt dårlig asfalt i perioder krevde sine fall, og resultatene av dette var en knust hjelm, ødelagte klær, forstuete håndledd og armer samt oppskrubbede knær, lår og romper. To stykker forverret også skader fra tidligere og den stadig påkjenningen på kroppen gav også noen belastningsskader på håndledd, albuer og knær. En deltaker klarte seg derimot gjennom hele opplegget med kun to små vannblemmer i hånden.

Siden søvnen ble minimal var det ofte situasjoner hvor man sovnet mens man var i aktivitet. Det hendte derfor at personen foran deg skjente litt til siden mens han syklet, eller hang litt med kroppen mens han padlet. Plutselig kunne du se at noen hadde lagt seg ned for å sove, mens man tok en do-pause.

Ble det noen problemer med utstyret eller samarbeidet underveis?

På en slik type event så kreves svært mye utstyr, både til selve gjennomføringen og til personellet rundt. Vi var ekstremt heldige med alt av utstyr og erfarte ingen problemer, selv om et par av rulleskiene ble slitt ned. Samtidig hadde vi med et meget omfattende medic-kit der smertestillende tabletter og krem, bandasjer, plaster og sportsteip ble hyppig brukt. Av drikke hadde vi med nesten 700 flasker, samt energipulver og i tillegg hadde vi nærmere 300 sjokolader!

Vi hadde en følgebil gjennom hele opplegget og uten den, i tillegg til venner som stilte opp hadde aldri dette vært mulig. Samtidig skylder vi sponsorer en stor takk for deres engasjement og hjelp underveis, og dette støtteapprat kunne vi ikke vært for uten.

Noen ganger er det sheept!

Når man er fire stykker sammen hele tiden, ser de samme ansiktene hele tiden og hører den samme tørre humoren spør man seg selv hvordan samarbeidet blir etterhvert. Som lagleder og planlegger for opplegget fikk jeg stort sett veto i de fleste avgjørelser, men vi var veldig opptatt av at alle skulle få ytre sine meninger og for så og ta en avgjørelse. Dette fungerte veldig bra og det ble sjelden noe kritikk mot de avgjørelsene som ble tatt. Samtidig var det meste planlagt på forhånd og følgepersonellet sørget for system i utstyr og laget egne plasser i bilen.

Hvordan var hygienen underveis og hvordan tørket vi klær?

Åtte dager uten noen form for tak over hodet fjerner også mulighetene for dusj og ordentlig hygiene. Vi hadde derfor med ekstra mye klær og brukte ledige stunder til tannpuss og påfyll av ny deodorant. Når klærne ble våte så måtte de selvfølgelig tørkes. Derfor hadde vi hengt opp klessnorer i bilen og varmeviftene stod ofte på fullt. Det var med andre ord ikke noe uvanlig syn å se sjåførene henge utenfor vinduet mens de kjørte.

Hva for noen tanker sitter vi igjen med etter et slikt opplegg?

Turen, eventen, multi-sport opplegget, Tromsø - Oslo er lagt bak oss og det er blitt utarbeidet noen tanker rundt dette. Hva er motivasjonen for å gjennomføre noe slikt, og hvorfor? Hvorfor man når målet, og hvem sitt mål er dette? Vil man møte slike utfordringer på ny?

Mitt favorittsitat er "Who Dares Wins", fritt oversatt; "Den som intet våger, intet vinner". Det er ikke slik at uansett hva man forsøker seg på så vinner man, men det bør være et grunnleggende prinsipp bak det man har satt seg som mål. Det bestemmer derimot ikke hvilke mål man setter seg, hva man har i fokus for et slikt opplegg. Fokus og holdningene man har til de ulike utfordringene er det som vil bestemme suksessen av gjennomføringen. For nettopp dette danner fundamentet bak mitt favorittsitat. Det handler nemlig om å kunne se utfordringene og møte de med godt mot, å våge, å ville, å handle. Dette gjenspeiler hele adferden til en person, og hvilken livssituasjon man setter seg i avhengig av hvordan man klarer å takle de daglidagse utfordringene. Kanskje dette er noe av motivasjonen; "å takle hverdagen bedre?" Man kan nemlig alltid sammenlikne med noe som var mer utfordrende.

"Ability is what you're capable of doing. Motivation determines what you do. Attitude determines how well you do it" Lou Holtz

Motivasjonen følger et mønster likt bølger. Den kan være ekstremt sterk, å velte enhver utfordring, eller den kan være langt nede og det kan virke langt opp til neste bølgetopp. Man klarer ikke å ri på bølgen hele veien, men gjennom grundig planlegging, god støtte fra personellet rundt seg, og sine gode venner skal det mye til for å ligge mellom to bølgetopper. Hvis så skjer, er man selv ansvarlig for å snu fokuset vekk fra hva som faktisk plager en, og heller fokuset på hvorfor man lar seg bli plaget. For det er faktisk en deilig følelse og slite seg ut, både fysisk og mentalt. Å nå mål som man i utgangspunktet var usikker på om var mulig.

I motivasjonen for dette opplegget var, fra mitt synspunkt, og kunne se den vakre delen av Norge, mens jeg driver med det jeg liker aller best; å være aktiv! Da dette også innebærer ekstremt mye ubehag, vil følelsen av å gjennomføre noe slikt enda større. Jo verre nå, jo bedre etterpå. Samtidig er det en herlig følelse å kunne gi litt av seg selv, for å dele med andre, noe som ingen tidligere har gjort. Å gå opp sine egne spor, og gripe mulighetene man har til rådighet. Jeg liker også å kunne planlegge ting, være med på gjennomføringen, for så å se utfallet av det produktet jeg har skapt.

«Et lite stykke Norge var en liten avstand på verdenskartet, men med stor målestokk på personlige erfaringer, og personlige seire» 

Hva er det jeg egentlig driver med?

Jeg har arrangert og gjennomført tre multisporteventer. I gjennomføringen har jeg alltid hatt med to til tre gode venner og sammen har vi drevet hverandre gjennom mye slit, lite søvn, og mange km. Allikevel har det alltid vært en fornøyelse og gjennomføre slike eventer og presse kroppen til det ytterste.

I 2007 begynte planleggingen av første tur som senere ble rulleski fra Oslo – Bergen, løp av 7-fjellsturen og deretter sykkel tilbake. Hele seansen tok ca. 5 dager og gav mersmak for videre opplegg. I 2008 gjennomførte vi derfor ”Norge på langs” (se egen del) og i 2009 ble det ”Norge på kryss og tvers”.

Opplegget for “Norge på kryss og tvers” ble som følger:

-       Rulleski fra Kristiansund via. Atlanterhavsvegen, Åndalsnes og Trollstigen til Geiranger

-       Sykkel over fjellet fra Geiranger til Hjelle

-       Rulleski fra Hjelle til Loen

-       Løp av Nord – Europas tøffeste motbakkeløp – Skåla Opp (+ ned)

-       Sykkel inn og ut av tre brearmer i Jostedalsbreen

-       Marsj og stegjern over Jostedalsbreen, om det høyeste punktet, til Bergset

-       Rulleski fra Bergset opp til Turtagrø i Jotunheimen

-       Løp av et av Norges tøffeste motbakkeløp – Fannaråken Opp og Ned

-       Sykkel gjennom Jotunheimen Vest, deretter over fjellet fra Lærdal til Aurland

-       Kajakka gjennom Nærøyfjorden

-       Rulleski og sykkel fra Gudvangen til Voss og sykkel til Bruravik

-       Norseman

-       Sykkel over fjellet fra Rjukan til Kongsberg

-       Bil fra Kongsberg til Horten

-       Rulleski fra Moss til Gressvik

-       Svømming fra Gressvik til Vesterøy på Hvaler

-       Totalt: 9 dager

Andre aktiviteter som jeg har gjennomført, for eksempel, sammenhengende vinterturer og sommerturer fra 15 – 18 mil (33 timer), blant annet i orkan og ned mot -40. Løpt sammenhengende over Hardangervidda (12 mil på 15 timer). Delvis marsj fra Tonstad til Haukeliseter med 50 kg i sekken. Svømt og løpt fra Gressvik til Kirkøy (9 km svømming og 21 km løping).

Litt oppramsing på tampen:

Ellers har jeg surret mye på skolen og har derfor gått 1 år bygg Siv. Ing, NTNU, tatt personlig trener og treningsveileder ved NIH, studert 3 år bygg Ing., HIOF, studert et halvt år samfunnsinformatikk og tatt et halvt år matte og fysikk ved Universitetet i Ås og anatomi og fysiologikurs ved UIT.

Ved siden av studier har jeg jobbet som personlig trener og treningsveileder i nærmere 5 år. Samtidig har jeg jobbet som butikkmedarbeider, avisbud, sanitetsmann (forsvaret), vært 3 år i innsatsstyrken i Heimevernet og drevet aktivt med dykking og klatring.