Du vil bli stilt ovenfor mange viktige valg fremover i tiden og det er disse valgene som vil forme deg som menneske. Hvem er du og hvorfor har du tatt de valgene du gjorde?
Hvis vi ser på kjente eventyrere som Erling Kagge, Rune Gjeldnes, Cecilie Skog og Børge Ausland har de alle et fellestrekk. De lever for å oppleve, utvide horisonten og fylle mest mulig inn i livet de har blitt tildelt. Jeg leste engang artikkelen ”Hvorfor klatrer du ikke lenger?” av Breivik. Der blir Arne Næss presentert for spørsmålet om hvorfor han, ved hans alder, fremdeles klatrer, og han svarer klart og tydelig med det samme spørsmål som i tittelen. En sjelden gang blir man spurt om nettopp dette. Hvis man er nysgjerrig på livet og har en vilje til å utvide det med noe ekstraordinært, blir andre forundret fordi man skiller seg fra mengden, man er unik. Vi er alle mennesker født unike, enestående, og bør av den grunn fortsette med å være det. Det er vel, derfor, først når folk stiller spørsmål rundt vår adferd, mål og hensikter rundt utfoldelsen av livet at man dyrker det unike rundt oss.
I statistikken har man en såkalt Gauss kurve. Den viser en skjematisk oversikt over hvordan ulike fordelinger skjer i samfunnet. Det som er ”normalt” vil derfor ha størst utslag på kurven, mens ytterpunktene blir mindre og mindre. Det samme gjenspeiler hvilke valg som tas i befolkningen generelt. Her er det allikevel de som er i ytterpunktene som har størst innsikt i hvordan livet kan leves til de maksimale.
En som leser denne artikkelen med kritiske øyne vil gjennom hele teksten stille seg spørsmålet om hva som er målet med mitt budskap og hvorfor det er så viktig. Til det har jeg kun et svar: Hvorfor ikke? Vil utfallet fra en mengde unike mennesker være ekstraordinært, mens fra ”normalfordelte” mennesker, normalt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
"Who dares wins" - Våger du å kommentere?