Det å få barn kan ofte forbindes med mindre tid til seg selv i hverdagen, samt en større begrensning på hva man kan gjøre på fritiden. For snart et år siden fikk Lise og jeg en vakker liten jente, men føler allikevel at vi har fått utrettet de tingene vi ønsker.Svangerskapet og tiden etter
Under svangerskapet trente Lise for fullt og var nærmest like aktiv som vanlig frem til 8. måned, da både løping og styrke. Fra den 8. måneden trappet hun noe ned på løpingen, men fortsatte som vanlig med styrketrening og trente frem til dagen før termin. Her er det viktig å presisere at hun ikke hadde som mål å bli i bedre form i løpet av svangerskapet, men heller vedlikeholde. 1. Juli, 2010, ble Leah Louise født og alt gikk helt perfekt.
Etter en uke var hun tilbake til normal vekt og trente også etter samme tidsperiode. 9 dager etter fødselen var hennes første løpetur på 7,5 km. 2,5 måneder etter første løpetur løp Lise Oslo halvmarathon på 1,44,34 og dermed 5 minutter raskere enn året før!Preikestolen og Fanaråkken
2 uker etter fødelsen følte Lise seg klar for å finne på noe i løpet av sommerferien og allerede etter tre uker hadde Leah har vært i dyreparken, samt vært med på biltur til Stavanger. Her var hun også med opp på Preikestolen sittende i babybjørn. Turen tok to timer opp og en time og femten minutter ned. Etter at bilen vår røyk på veien hjem fra stavanger ble vi kjørt tilbake til et hotell og bilen ble satt på verksted. Derfor fikk Leah også sin første togtur. En togtur på hele åtte timer.Tidlig på sommeren hadde vi også planlagt slektstreff i Luster. Når det i tillegg skulle vise seg å bli fantastisk vær kunne vi ikke være foruten en tur til Fanaråkken. Derfor pakket vi ned alt nødvendig utstyr til Leah og gikk av gårde. Etter litt over 2 timer hadde hun vært på sin første 2000 meters topp, seks uker gammel.
Livet som studenter
Vi er begge studenter ved Norges Idrettshøgskole. I løpet av de siste to semestrene har jeg gjennomført 80 studiepoeng, mens Lise har tatt 40. Det kommer i tillegg til at vi begge er meget aktive innen trening samtidig som jeg har vært aktiv på flere andre områder og derfor jobbet mye ved siden av. Allikevel har det vært godt med tid og dette avhenger av god planleggingen samt en meget fleksibel hverdag. Som studenter har man muligheten til det. I tillegg har vi fått forståelse av forelesere og på denne måten kunne ta med Leah inn i forelesningene. Man må samtidig ta og gi og derfor har vi planlagt hverdagen slik at begge har kunnet ta del i de viktigste forelesningene.I mitt arbeid som veileder og instruktør har Leah fått være med og derfor har vi alle fått trent. Leah har da trent mest på krabbing og "dansing" samtidig som hun har sjarmert de andre deltakerne til å yte det lille ekstra. Som baby krever det faktisk ganske mye å stå i planken!
Hva gjør dette mulig?
Å kunne få til en slik hverdag er jeg sikker på er avhengig av hvor man studerer. Ved NIH har man treningsfasilitetene lett tilgjengelig og trenger derfor ikke barnepass for å kunne få trent. Det gjelder bare å sette i gang å trene og la barnet være en del av det. Jeg føler det er viktig å inkludere barna i hverdagen for på denne måten får man også mer tid selv. I tillegg har NIH egen barnehage, store forelesningshaller og grupperom og ikke minst en forståelsesfull og hyggelig stab med forelsere som gjør det mulig å ta med barnet overalt. Samtidig er det en mengde fantastiske mennesker som ellers hjelper til om behovet melder seg, eller de melder seg kun fordi de ønsker. Her føler man at man ikke får gitt nok tilbake, men det er da viktig å tenke hva man selv velger å gjøre om noen av sine venner har behov for hjelp.
Det skal også sies at egne holdninger og instillinger er relevant for å få hverdagen til å gå opp. Det krever alltid ekstra planlegging i forkant av de tingene man skal gjøre, men det er allikevel verdt det når man ser tilbake på resultatet av hva man har fått gjennomført. Samtidig gjelder det å være tålmodig og fleksibel siden det ikke alltid er slik at man får gjort alt det man ønsker når man selv ønsker det."Du sier det umulig. Jeg sier det er mulig, og vi har mest sannsynlig rett begge to."
Bra og vel, men hva har egentlig dette med NIH å gjøre??
SvarSlettHei Anonym.
SvarSlettDette vil være en blogg om livet rundt NIH og bakgrunnen for dette er de muligheter og interesser som kan dyrkes her.
Derfor handler dette om livet mitt rundt NIH og hva jeg gjør på NIH, samt de muligheter som finnes her (Ref. Livet som studenter og Hva gjør dette mulig?).
Samtidig er det en måte å vise folk hvordan man kan være student, ha et aktivt liv samtidig som man har barn. Spesielt hvordan dette har vært mulig for oss på NIH.
Veldig bra jobbet av begge to i forhold til at dere har fullført studier og samtidig prioritert trening og Leah. Men er det bra for et spedbarn å sitte i bilsete over lengre tid (Oslo-Stavanger) + sitte i babybjørn opp Preikestolen?? Jeg tenker på skjellettet etc. Og hva om det hadde skjedd noe opp Preikestolen - at en av dere hadde falt med Leah på magen?
SvarSlettMen for all del. Cred til dere som står på og gjennomfører de målene dere setter dere :)
Tenk om verden gikk under.
SvarSlett-Heine.
Leah kunne kommet utfor skade ned en trapp utenfor huset Anonym. Derfor har det da ingenting å si hvor man bærer ungen? Jeg synes det er supert at Mats og Lise er "superforeldre" som tenker og handler slik dem gjør. Det er helt supert for en baby å være med på slike fjellturer. Og man kjører nok ikke 8 timer i strekk uten å ta en baby ut fra setet. Da ungen både må ha mat og skiftes på. Jeg er overbevist om at Mats og Lise klarer livet som foreldre helt perfekt! Det er flott at du tenker på barnets beste, men det er viktig at du ikke blir for overbeskyttende. Da kommer ikke babyen seg noen vei i livet heller .. Maria M. :)
SvarSlettHei Anonym.
SvarSlettFørst vil jeg takke for en god tilbakemelding. Det er viktig å presisere at det vi gjør ikke er noe fasitsvar, samtidig som foreldres interesser aldri skal gå på bekostning av barnets eget beste. Det er flere teorier rundt barnets utvikling og påvirkning på skjelettets strukturer under langvarig sitting. Her skal man uansett aldri la tvilen komme til gode.
For at du skal få en større innsikt i hvilke valg vi faktisk gjorde skal jeg utdype kjøreruten våres mer nøyaktig. Fra Oslo til Stavanger kjørte vi aldri mer enn 45 minutter av gangen og hadde 30 min pause mellom hvert 45. minutt hvis det innebar kjøring opp mot 2 timer. Ellers hadde vi to overnattinger, samt en dag i dyreparken før vi ankom Stavanger. Stolen Leah satt i var også justert slik at hun fikk en noe mer bakoverlent posisjon.
Når det gjelder turen opp til Prekestolen må jeg si meg enig med både Maria og Heine. Det er viktig å ikke sette begrensninger for seg selv, samtidig som man må tilpasse de aktiviteter man ønsker å gjennomføre i forhold til barnet og egne ferdigheter. Hvis man vet at oppgaven er meget vel gjennomførbar skal det også være mulig å gjennomføre den.
Jeg føler dagens tenkemåte og livsfilosofi hindrer vekst i befolkningen. Man blir mer og mer passiv og våger mindre og mindre. Det smitter over på neste generasjon og til slutt har man en evolusjon som hindrer fremtidig vekst.