Test av pulsklokker

Jeg har vært ansvarlig for testing av treningsprodukter over en lengre periode både i forhold til multisport, sykkel, løp og rulleski. I Desember og Januar testet jeg fire pulsklokker i forbindelse med TV2 hjelper deg og under kan du lese hvilke erfaringer jeg fikk med de ulike klokkene.

Suunto M5:

Minus:

• Begrenset treningshistorikk og kan derfor kun se siste økt og totalen
• Slår inn på de andre gpsene
• Ikke nødvendigvis lett å vite hvordan man får kontakt med POD
• Svarer seint i kulde
• Lett start, men ikke lett å vite hvordan man går tilbake etc.
• Kun to informasjoner på en gang og ingen mulighet for justering
• Lyset blinker ujevnt når det er kaldt
• Begrensede ekstra muligheter (f. eks avanserte fuksjoner)
• Kan være vanskelig å lese tallene i ulike lysforhold
• Føles billig i design
• Mangler visning av ascent
• Ikke norsk språk
• Ikke rundetider

Pluss:

• Behagelig, fast og justerbart pulsbelte
• Bekvem POD og lett å holde oversikt
• Ser maks- og snittfart samt distanse
• Oppdateres raskt og gode signaler selv overskyet og snøvær
• Nøyaktig GPS
• Klokken er lett og behagelig med store tall
• Kan brukes også bare som klokke
• Kan låse knappene
• Bra størrelse på reim
• Vanntett
• Kan kobles opp mot flere typer ekstrautstyr
• Programvaren kobles opp mot nett

Alt i alt:

• En bra mosjonistklokke pga. fitness innstilling og dermed kontroll på når man skal trene og hvor lenge hver økt skal være, samt pulssone. Usikker på hva sonene innebærer derimot siden man fyller ut kravet for økten selv med lavere puls. Allikevel motiverer den folk til å trene. Man kan bruke en testfunksjon for å registrere form selv om disse vanligvis er ganske unøyaktig.

Polar RS300X:

Minus:

• POD må være rettet oppover ellers hadde vi problemer med signaler
• Ikke norsk språk
• Kan ikke sette opp de ulike skjermbildene selv
• GPSpoden bruker mye batteri
• Ikke programvare til Mac
• Høy oppdateringsfrekvens tømmer GPS raskt for batteri (7 – 10 timer)

Pluss:

• Vanntett
• Flere linjer slik at man kan få mer informasjon på en gang samtidig som man har flere skjermer å velge mellom
• Behagelig pulsbelte
• Kan brukes som klokke
• Stilig i design og virker solid
• Veldig lett å stille inn pulssoner
• Lett å komme i gang og enkel å manøvrere
• Kodet pulsbelte
• Hearttouch kan brukes for å enkelt få på f.eks lys om man trenger det
• Kan se flere av de siste øktene man har gjennomført
• Nøyaktig GPS
• Kan bestemme oppdateringsfrekvens på GPS
• Kan låse klokken
• Kan kobles opp mot annet ekstrautstyr

Alt i alt:

• En klokke som fungerer ypperlig for mosjonister og de som satser litt mer. Enkel i bruk og Hearttouch som kan programeres slik at man kan bruke klokken lettere selv med tykke hansker (ev. med skistaver). Enkel justering av pulssoner, og bra utvalg av menyer. Kan brukes enkelt med rundetider/intervall etc. Trekker veldig ned på grunn av programvare, samt funksjonaliteten til GPS, men en absolutt meget god klokke.

Sigma PC11:

Alt i alt:

• Den funger som en klokke, med enkelt og billig utseende. Den fungerer bra for de som kun er interessert i puls, mens man trener, men det er i utgangspunktet det eneste. Hadde trukket mye mer opp om man kunne sett snittpuls, makspuls etc. I tillegg er oppdateringen av puls treig og skal den brukes til intervall kan man kun skille to soner underveis i treningen, samtidig som den mangler laptider. Den har kun en justerbar treningsone så det betyr at den må justeres for hver type trening du skal gjøre. Samtidig er det ikke kodet pulsbelte og fungerer derfor dårlig når man trener med andre. Beltet er også stivt, stort og laget av hardplast. Pluss for at det stor skjerm. Kan ikke kobles opp mot annet utstyr. Den er derimot billig, men ikke å anbefale.

Garmin 310 XT

Minus:

• Et lite minus er at man må beregne pulssoner selv om man ønsker å stille inn dette på klokken. Kan uansett gjøre dette via programvaren på internett og da er prosessen mye enklere.
• (Forholdsvis stor)
• Kan ikke brukes som vanlig klokke på grunn av begrenset batterikapasitet

Pluss:

• Gpsklokke gjør at man slipper andre sensorer (har all informasjonen med en gang)
• Forholdsvis stor – gir mye informasjon
• Programvare på internett
• Vanntett
• Forholdsvis lett, tross innebygd GPS
• Multisportfunksjon
• Kan justere antall skjermbilder, antall linjer og hvilken informasjon man vil ha
• Presis GPS selv i tett skog
• Kan se hvor mange satellitter man har kontakt med
• Enkel å ta i bruk
• Meget avansert og passer virkelig for de som satser eller mosjonister som vil ha noe ekstra
• Kan kobles opp mot ekstrautstyr til sykkel
• Hurtig oppstart på GPS
• Norsk tekst
• Måler ascent og descent
• Solid
• Stort display med tydelig informasjon
• Bra ekstrafunskjoner som virtuell partner, konkurranse mot tidligere økt, finn tilbake funksjon
• Kan tilpasses den aktivteten man driver med
• Vibrator på klokken som gir en ekstra mulighet til å få med seg informasjonen man er ute etter mens man trener (f.eks med musikk)
• Lang batteritid, kort oppladningstid
• Kan konkurrere på pris
• Behagelig og kodet pulsbelte
• Runde- og laptider

Alt i alt:

• En meget bra klokke, og da primært treningsklokke. Garmin er tydelig best på GPS, men de svarer omtrent like sterkt på puls. Mange justeringsmuligheter, stor skjerm, tydelig display og enkel i bruk. Vibrasjon i tillegg til lyd gir deg en ekstra mulighet til å få beskjed når man f.eks skal starte et intervall. Morsomme funksjoner der man kan konkurrere med seg selv, og passer derfor også meget bra til mosjonister som mangler motivasjon. Nydelig pulsbelte, selv om det føles ut som det åpnes veldig lett noen ganger. Har fått noen tilbakemeldinger på at feste til reimen er for dårlig, men opplevde ikke dette selv. Eneste som kan trekke denne klokken ned er ev. utseende og at den ikke kan brukes som vanlig klokke, men er man interessert i en solid treningsklokke bør ikke dette ha noen betydning.

Ønsker man å lese mer om de spesifikke klokkene henviser jeg til Garmin, Suunto, Polar og Sigma sine hjemmesider.

Gjesteforeleser og kongelig besøk på NIH

Torsdag 26. mai var John L. Ivy gjesteforeleser ved NIH. Han er professor ved Exercise Physiology and Metabolism Laboratory, Department of Kinesiology, University of Texas at Austin.

På NIH er man priviligert med å ha ekspertise inne nærmest alle områder som omhandler prestasjon, fysisk aktivitet, skadeproblematikk o.l. Det gjelder alt fra kirurger, idrettsmedisinere, ernæringsfysiologer, biomekanikere, fysioterapauter, manuellterapauter osv. I tillegg kommer det gjesteforelesere fra utlandet og disse kan ofte være eksperter innen sine områder.

John L. Ivy foreleste om effekten av karbohydrat og protein tilskudd i forhold til prestasjon og restitusjon. Samtidig fortalte han om effekten til aminosyrer på glukose i blodet og opptaket av glukose i muskelen. Han har en av de førende på området om reguleringen av energimetabolismen under og etter trening. Ivy har dermed brukt mange år på å studere effekten av inntak av karbohydrat og protein i forhold til utholdenhetskapasitet og restitusjon. Du kan lese mer om studiene hans på PubMed under author Ivy. For min del var det meget interessant å se hvordan protein kan påvirke resitusjonen og prestasjonen selv om karbohydratmengden er lav.

Ellers får vi annet besøk idag (tirsdag), og det er ingen mindre enn H.M. Kongen og H.M. Dronningen i forbindelse med statsbesøk fra Luxembourg. Les mer om dette på NIH sin hjemmeside og hvis du har tid hvorfor ikke ta en tur innom.

Du kan hvis du vil!

Det å få barn kan ofte forbindes med mindre tid til seg selv i hverdagen, samt en større begrensning på hva man kan gjøre på fritiden. For snart et år siden fikk Lise og jeg en vakker liten jente, men føler allikevel at vi har fått utrettet de tingene vi ønsker.

Svangerskapet og tiden etter
 
Under svangerskapet trente Lise for fullt og var nærmest like aktiv som vanlig frem til 8. måned, da både løping og styrke. Fra den 8. måneden trappet hun noe ned på løpingen, men fortsatte som vanlig med styrketrening og trente frem til dagen før termin. Her er det viktig å presisere at hun ikke hadde som mål å bli i bedre form i løpet av svangerskapet, men heller vedlikeholde. 1. Juli, 2010, ble Leah Louise født og alt gikk helt perfekt.

Etter en uke var hun tilbake til normal vekt og trente også etter samme tidsperiode. 9 dager etter fødselen var hennes første løpetur på 7,5 km. 2,5 måneder etter første løpetur løp Lise Oslo halvmarathon på 1,44,34 og dermed 5 minutter raskere enn året før!

Preikestolen og Fanaråkken

2 uker etter fødelsen følte Lise seg klar for å finne på noe i løpet av sommerferien og allerede etter tre uker hadde Leah har vært i dyreparken, samt vært med på biltur til Stavanger. Her var hun også med opp på Preikestolen sittende i babybjørn. Turen tok to timer opp og en time og femten minutter ned. Etter at bilen vår røyk på veien hjem fra stavanger ble vi kjørt tilbake til et hotell og bilen ble satt på verksted. Derfor fikk Leah også sin første togtur. En togtur på hele åtte timer.
Tidlig på sommeren hadde vi også planlagt slektstreff i Luster. Når det i tillegg skulle vise seg å bli fantastisk vær kunne vi ikke være foruten en tur til Fanaråkken. Derfor pakket vi ned alt nødvendig utstyr til Leah og gikk av gårde. Etter litt over 2 timer hadde hun vært på sin første 2000 meters topp, seks uker gammel.


Livet som studenter
Vi er begge studenter ved Norges Idrettshøgskole. I løpet av de siste to semestrene har jeg gjennomført 80 studiepoeng, mens Lise har tatt 40. Det kommer i tillegg til at vi begge er meget aktive innen trening samtidig som jeg har vært aktiv på flere andre områder og derfor jobbet mye ved siden av. Allikevel har det vært godt med tid og dette avhenger av god planleggingen samt en meget fleksibel hverdag. Som studenter har man muligheten til det. I tillegg har vi fått forståelse av forelesere og på denne måten kunne ta med Leah inn i forelesningene. Man må samtidig ta og gi og derfor har vi planlagt hverdagen slik at begge har kunnet ta del i de viktigste forelesningene.

I mitt arbeid som veileder og instruktør har Leah fått være med og derfor har vi alle fått trent. Leah har da trent mest på krabbing og "dansing" samtidig som hun har sjarmert de andre deltakerne til å yte det lille ekstra. Som baby krever det faktisk ganske mye å stå i planken!



Hva gjør dette mulig?

Å kunne få til en slik hverdag er jeg sikker på er avhengig av hvor man studerer. Ved NIH har man treningsfasilitetene lett tilgjengelig og trenger derfor ikke barnepass for å kunne få trent. Det gjelder bare å sette i gang å trene og la barnet være en del av det. Jeg føler det er viktig å inkludere barna i hverdagen for på denne måten får man også mer tid selv. I tillegg har NIH egen barnehage, store forelesningshaller og grupperom og ikke minst en forståelsesfull og hyggelig stab med forelsere som gjør det mulig å ta med barnet overalt. Samtidig er det en mengde fantastiske mennesker som ellers hjelper til om behovet melder seg, eller de melder seg kun fordi de ønsker. Her føler man at man ikke får gitt nok tilbake, men det er da viktig å tenke hva man selv velger å gjøre om noen av sine venner har behov for hjelp.

Det skal også sies at egne holdninger og instillinger er relevant for å få hverdagen til å gå opp. Det krever alltid ekstra planlegging i forkant av de tingene man skal gjøre, men det er allikevel verdt det når man ser tilbake på resultatet av hva man har fått gjennomført. Samtidig gjelder det å være tålmodig og fleksibel siden det ikke alltid er slik at man får gjort alt det man ønsker når man selv ønsker det.

"Du sier det umulig. Jeg sier det er mulig, og vi har mest sannsynlig rett begge to."

Pressemelding til sykkelkveld i forbindelse med Grenserittet!

Svartedal og Fredrikstadguttane får’æ te å sykle

Velkommen til sykkelkveld i Båthusteatret!
 

Roger Amundsen, Pål Nielsen og Atle Jensen i Fredrikstadguttane

Sykling er perfekt for å holde motivasjonen oppe og kroppen i gang. Klarer vi, så klarer alle, sier sykkelentusiast og revyartist Pål Nielsen i Fredrikstadguttane.

Onsdag 8. juni inviterer Fredrikstadguttane til sykkelkveld i Båthusteatret i Fredrikstad. Her blir det revyinnslag og moro, men også gode tips og råd til de som er ferske i gamet, som kanskje skal sykle mosjonsritt for første gang eller som rett og slett trenger hjelp og motivasjon til å komme i gang.

Verdensmester

Jens Arne Svartedal (Foto: Petr Novák, Wikipedia)

Det faglige innholdet denne onsdagskvelden blir ivaretatt av blant andre Jens Arne Svartedal, sprintverdensmester fra Sapporo i 2007 og med sølvmedalje fra OL i Torino i 2006. Med seg på scenen har han også andre Mats Johansen, multisportutøver og student ved Norges Idrettshøgskole, hvor han

blant annet har jobbet med temaet ernæring og prestasjon. 

Egne erfaringer

- De to idrettsgutta skal snakke om ernæring, trening, forberedelser og sånt. Men Fredrikstadguttane har også litt av hvert å bidra med. Både Atle, Roger og jeg har syklet Grenserittet – riktig nok med litt varierende resultat. Erfaringene våre er imidlertid ekte, selvopplevde og resirkulerbare. Kan vi, så kan alle, sier Pål Nielsen

Vinn en sykkel!
 

Sykkelkvelden byr også på tips og råd om vedlikehold og reparasjon av sykler, orientering om Grenserittet og en presentasjon av Østfold Bedriftidrettskrets, som fyller 75 år i år.
 

Dessuten blir det gratisutlodning av en sykkel!
 

Sykkelkveld i Båthusteatret

Onsdag 8. juni, kl 19.00 – 21.30
Medvirkende: Jens Arne Svartedal, Mats Johansen, Pål Nielsen, Atle Jensen m.fl.

Billetter:

Kr 125,- (inkl. avgift) hos Fredrikstad kino
www.fredrikstadkino.no – 69 30 60 90

Grupper:
 

Kr 100,- pr. pers.
E-post: post@kulturbrygga.no – 46 77 16 50

Hvorfor studere idrettsbiologi på NIH?

Hvis man leter igjennom tidligere innlegg kan man lese mer om hvordan studiene på NIH er bygget opp, samt forandringer som skjer på basisåret. Man kan også finne informasjon om de ulike retningene som er å finne ved idrettshøgskolen, både når det gjelder deltid og heltid.

I månedene som har gått har man kunnet lese hvordan det er å være student her og hvorfor mange trives så godt. Undersøkelsene jeg har presentert viser tydelig at folk er effektive, trives i miljøet på skolen og ville ikke valgt et annet sted å studere hvis de skulle gjort et nytt valg.

Nå er det sommerferie for de aller fleste, og noen har avsluttet sin bachelorgrad og andre sin mastergrad. I den anledning ønsker jeg å presentere noen av de utsagnene studentene ved idrettsbiologi har kommet med:

"Har en bachelor i Idrettsbiologi! Men vil ikke slutte... ;-("

"Har en idrettsbiologibachelorgrad. Sukk, jeg vil ikke at IBIeventyret skal være over!!!"

Ellers vil jeg be folk besøke Helvetesuka for å støtte oss i eventen til sommeren. Flere sponsorer er nå  med på laget og vi jobber nå med media.

Følg med videre!

Sykkelturer i Oslo

Jeg har syklet lite i Oslo tidligere, men har nå fått en del mil her, både i marka og på landevei. Da er det ingenting som er mer fornuftig enn å meddele denne informasjonen slik at flere kan få gleden av sykkelmulighetene i Oslo.

Hvis man velger terrengsykkelen er Sognsvann et godt utgangspunkt. Her kan man velge å sykle grus eller teste både mentale og fysiske kapasiteter i tidvis tøft terreng. En slager er NIH - Kikut - NIH som har noe variert stigning, men er en flott tur om man bare ønsker grus. Ellers skal turer som NIH - Movann - Bjørnliholt - NIH eller NIH - Skjennungstua - NIH (i terreng) nevnes. Dette er også flotte turer, men byr på en del stigning og sistnevnte har noen krevende terrengpartier.

På landevei er det derimot litt mindre valgmuligheter etter min smak. Man må ofte igjennom traffikerte områder før man virkelig kommer i gang med syklingen. Maridalen inn og ute er ofte brukt av syklister så hvis man vil sykle i godt selskap kan man legge turen hit. Dette er ingen runde og man må derfor sykle samme vei tilbake. Min favoritt er NIH - Tryvann. Har kan man sykle fra NIH til rikshospitalet for så å starte stigningen opp mot Tryvann. Kjører man den siste etappen to ganger og avslutter ved NIH får man ca. 1000 høydemeter og rundt 37 km. Ellers er det mange som starter ved gressletten på Bogstad og starter stigningen her. Den er ca. 2 km kortere, men desto brattere. Begge har en total stigning på ca. 420 høydemeter og sistnevnte har 5,6 km. Til slutt skal også Grefsenkollen også nevnes da dette innebærer en jevn stigning helt til topps. Denne er derimot noe kortere.

Nylig var samboeren min ute og testet løpevognen vår på grus. Hun løp da fra NIH til rikshospitalet for deretter å løpe grusveien opp til Tryvann og deretter vestsiden av Sognsvann ned igjen. Dette gir bra trening i motbakke samtidig som man får løpt i varierte omgivelser. Legger man turen innom Voksenkollen kan man ta matpausen her og nyte utsikten.

God tur og husk å ta med godt humør, mat og drikke!





Flere ønsker å studere ved NIH

Foto hentet fra NIH sine hjemmesider. Fotograf: Birgitte Hendeide

På NIH sine hjemmesider kan man lese at flere studenter søker seg til NIH og da spesielt til bachelor i idrettsvitenskap. Her er det første året felles for alle trinn før man velger retning videre. Det nye for året er derimot at man velger retning allerede i starten av det første året. Her kan man derfor velge fag som baner vei for dine ønsker videre. Det er samtidig 31 % økning i eksterne førstevalgsøkere til bachelorløpenes andre studieår og 11 % økning i antall interne studenter på første studieår som ønsker å gå videre. Når flere velger å søke både utenfra og internt skjønner man at flere og flere ønsker å delta i det fantastiske studiemiljøet på NIH. Samtidig har man unike muligheter når ekspertisen innen de ulike fagområdene jobber på samme sted som man studerer! 

Nå nærmer det seg det endelige valget, men er du i tvil så er du ikke tvil. Vi sees!