Norges Idrettshøgskole: Idrettsbiologi

Jeg lovet et skriv om hvordan det er å studere idrettsbiologi ved Norges Idrettshøgskole, og da kommer det selvfølgelig et skriv!

Etter det første året tar man et valg for videre studier og de vanligste valgene videre er FAH (Fysisk aktivitet og helse), sport management, idrettsbiologi, trenerrollen eller faglærer. Mitt valg ble derfor idrettsbiologi og har ikke angret et sekund senere.

Selv om man velger idrettsbiologi, er det flere fag man har felles med de andre fagretningene. Det første semesteret begynner med humanfysiologi, fysikk og målinger og muskel- og skjelettfysiologi. Her går man dypere inn på de temaene man ble introdusert for det første året og lærer derfor mer om hvordan kroppen bør fungere og hvordan den kan påvirkes i en positiv retning.

Erfaringsmessig var det flere som valgte bort idrettsbiologi på grunn av fysikkfaget, og en av grunnen for dette kan være at det ikke er noe forkrav til studiet. Allikevel gjennomfører de aller fleste, men det har vist seg å være et savn etter forkurs som kan gjøre studentene bedre forberedt før de deltar på kurset. En anbefaling kan derfor være å ha noen forkunnskaper før man søker, eller jobbe jevnlig gjennom semesteret og på denne måten forberede seg til eksamen. Hvordan det blir med forkurs til neste års søkere gjenstår å se.

I humanfysiologi er det alltid fullt med studenter og ikke en eneste person har klaget på kurset. Her virker det som det blir omgjøringer fra året, og dermed kommer kurset muligens tidligere. Det vil uansett bli oppdateringer på denne informasjon nærmere skolestart og får man dette kurset allerede første året har man nok en god grunn for å søke!

Muskel- og skjelettfysiologi er et ekstremt bra fag når det gjelder videre innsikt i anatomi og biomekanisk forståelse. Det gir studenten en platform for å kunne forstå hvordan bevegelser skjer og hvordan disse kan manipuleres. Dette er et kurs som virkelig er nyttig også for andre faggrupper som for eksempel fysioterapeuter.

I andre semester blir man introdusert til nevromuskulær biologi, arbeidsfysiologi og vitenskapelig metode og statistikk. Det førstnevnte faget gir en dypere forståelse av hvordan alle type bevegelser i det hele tatt er mulig og hvordan man sanser, registrerer informasjon og tolker denne informasjonen for videre bruk.

Arbeidsfysiologi er en videreføring av humanfysiologi der man utfordrer fysiologiene i praksis for å se hvordan kropper tilpasser seg og justerer seg i forhold til forskjellige belastninger. Samtidig lærer man hvordan man kan nettopp kan forbedre disse parameterene. For alle som liker å være aktive er dette en genial mulighet for å få testet maksimal oksygenopptak, anaerob terskel, maksimal styrke osv.

Vel møtt!

Senere blogger vil handle om; Test av pulsklokker, fotturer, multisport sommeren 2011 og basistrening. Følg med! Flere bilder vil også komme!

Norges Idrettshøgskole: Basisåret!

Jeg studerer idrettsbiologi ved Norges Idrettshøgskole, og tviler ikke et sekund på at det er riktig retning. Tidligere har jeg beskrevet hvilke andre studier jeg har deltatt på opp gjennom årene og kan med dette begrunne utsagnet mitt. Hvorfor er studiet så perfekt og hva er det man egentlig studerer?

Første året på Idrettshøgskolen er felles for alle og dette innebærer treningslære, bevegelseslære, idrett og samfunn og en rekke aktiviteter. Både innen bevegelses- og treningslære har man fysiologi, men fagene skilles fra hverandre med henholdsvis anatomi / mekanikk og idrettspsykologi. I idrett og samfunn har man fagene pedagogikk, idrettspsykologi, filosofi, historie og sosiologi. Et virkelig høydepunkt for året er en ukes tur til Beitostølen hvor man jobber som ledsager for personer med ulik funksjonshemming. 

Etter det første året velger man hvilken retning man ønsker å gå videre, men det er også mulig å velge videre studier på NIH hvis man har gjennomført et tilsvarende år ved en annen høgskole. Unikt ved grunnstudiet på Idrettshøgskolen er de ulike opptakskravene som må gjennomføres før man kan få tildelt plass. 

Nå som vi er i et samfunn med stadig økende vekt samt redusert fysisk aktivitet, burde opptakskravene vært en bautastein, en urokkelig holdning, hos NIH. Dessverre sikrer ikke dette et høyt faglig nivå på de som søker og når det stadig blir økende sosial ulikhet i helse og kun 20 - 25 % av befolkningen tilfredstiller et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet ( http://www.nih.no/templates/page____9244.aspx ), sikrer ikke Idrettshøgskolen seg flere søkere med denne holdningen. 

I tråd med utviklingen generelt i samfunnet, der forsvaret også møter utfordringer i forhold til opptakskrav, må Idrettshøgskolen tilpasse seg. Derfor virker det som om opptakskravene må fjernes og studie- og emneplanen for grunnfaget forandres. Dette kan gi gevinst ved at man velger studieretning tidligere og dermed spesialiseres på et tidligere stadie enn før. Hvem som søker, det faglige nivået deres og interesse for fysisk aktivitet for de nye studentene gjenstår å se.

"I Synnovates profilundersøkelse 2010 er NIH nok et år kåret til den høgskolen i landet med best omdømme." ( http://www.nih.no/templates/page____9338.aspx ) Hvis forandring i opptakskrav og studie- og emneplaner fører til en endret sammensetning av studenter ved NIH, vil man se om den unike sammensetningen som finnes der nå forblir og vi på ny blir den høgskolen i landet med best omdømme. Dette gjelder i hovedsak hvis ingen andre faktorer forandres.

Når det gjelder faglig nivå er vi på "2. plass når det gjelder forskningsproduktivitet i Norge." Vil en tidligere spesialisering føre oss på på en 1. plass eller er det det sosiale miljøet som gjør at studentene tilbringer flere og flere år på skolen, og til slutt bidrar med forskningsaktivitet.

Senere blogger: 2BAIBI, test av pulsklokker, holdning og motivasjon, ernæring og fysisk aktivitet