Fag og emner i idrettsbiologi

Nå er det ferie, men allikevel må man planlegge neste års semester. Derfor har jeg vært igjennom studie- og emneplanene for å se hva som er anbefalt, samtidig som man kan gå igjennom de ulike fagene og se hva man kan lære her. Denne informasjonen er hentet fra NIH sine hjemmesider, og er rettet mot de som ønsker å studere Idrettsbiologi.

Obligatoriske emner 2. studieår

IBI205 - Muskel - mekanikk og fysiologi

Muskel, sene, bein, brusk og leddbånd er de viktige mekaniske strukturene i bevegelsesapparatet. Disse vev har unike egenskaper som er bestemmende for samspill og adapsjon til aktivitet. Faget belyser fysiologiske og biomekaniske vevsegenskaper i forhold til funksjon, prestasjon og skade.

IBI210 - Humanfysiologi

I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om menneskekroppens basale funksjoner, slik at de får bakgrunn til å forstå hvordan fysisk aktivitet og forhold i miljøet kan påvirke helse og arbeidskapasitet.

IBI215 - Arbeidsfysiologi

I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan kroppen fungerer under fysisk belastning. Det er to hovedemner, utholdenhet og muskelstyrke, og innenfor disse skal det belyses hvilke fysiologiske prosesser som skjer under ulike typer arbeid og hvilke faktorer som begrenser arbeidets størrelse. Ved hjelp av praktisk laboratoriearbeid demonstreres hvordan disse egenskapene kan testes og hvilken usikkerhet som er forbundet med slike målinger.

IBI225 - Fysikk og målinger

Målinger av fysisk prestasjon (mekaniske og fysiologiske karakteristika) involverer ofte instrumenter som bygger på fysiske prinsipper. I faget behandles fysiske prinsipper som er relatert til studie av bevegelse (kinematikk) og de kreftene som forårsaker bevegelse (kinetikk), samt termodynamikk, væskemekanikk og elektromagnetisme. Instrumentering for måling av fysiologiske og mekaniske egenskaper demonstreres i laboratorieøvelser og igjennom små prosjekter.

IBI230 - Nevromuskulær biologi

I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om nervesystemet, sanser og sanseorganer som er avgjørende for kontroll og styring av bevegelser. I den basale nevrofysiologien vil signaloverføring mellom eksitable celler bli grundig gjennomgått. Sansefysiologien vil dekke muskelspoler, Golgi seneorganer, leddreseptorer og hudreseptorer, vestibularisapparatet, syn og smerte. Læring og hukommelse gjennomgås.

Et vesentlig område er aktivering og styring av muskler. Her vil vi gjennomgå reflekser, rytmiske bevegelser, balanse og voluntære bevegelser.

STA200 - Statistikk 1

Emnet har som siktemål å gi studentene en grunnleggende innføring i statistiske metoder til bruk i FOU arbeider

VTM200 - Vitenskapsteori og metode (5sp)

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i vitenskaps- og forskingsmetodar.

Obligatoriske emner 3. studieår

IBI312 - Idrettsbiomekanikk og metoder

Analyse av idrettsbiomekaniske problemstillinger krever kjennskap til en rekke metoder. Faget gjennomgår via forelesninger og "hands-on" øvelser forskjellige analyseverktøy og biomekaniske målemetoder:

• 2- og 3-d kinetikk/kinematikk
• kraft- og power-målinger
• senestivhet
• muskelaktivering (EMG)
• signalbehandling

Alle øvelser baseres på idrettslige bevegelser.

IBI331 - Cellebiologi

I emnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om cellers evne til å tilpasse seg nye krav, basert på kunnskap om cellulære makromolekylers struktur, egenskaper og livsløp, og om de ekstracellulære og intracellulære signalsystemene som styrer dette.

IBI317 - Fysisk trener i ballspill (10 sp)

Ballspillene som vil bli omhandlet er fotball, håndball, ishockey, basketball, innebandy og volleyball. Emnet omfatter kunnskap om arbeidskrav i ballspillene og hvilke fysiologiske faktorer som bestemmer kapasitet i forhold til arbeidskravene. Videre beskrives hvordan disse faktorene kan påvirkes ved trening og hvordan den fysiske treningen kan implementeres i årsplanene til lag og enkeltspillere. I tillegg gjennomgås de viktigste idrettsskader i disse ballspillene og hvordan disse kan forebygges gjennom fornuftige treningsopplegg. Fokus i emnet er ballspillere på høyt nivå.

IBI390 - Fordypningsoppgave

I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og erfaringer om de vesentlige sider ved gjennomføring og presentasjon av et vitenskapelig arbeid. To studenter samarbeider om planlegging, gjennomføring og sammenskriving av et eksperiment med hjelp fra en veileder.  

Anbefalte valgbare emner

IBI217 - Ernæring og fysisk aktivitet

Emnet skal gi studentene den teoretiske bakgrunn for kostholdets helse- og ytelsesfremmende betydning. Emnet består av to hoveddeler: Modulen starter med generell ernæring med eksempler hentet fra idrettsernæring. I denne delen inngår et laboratoriekurs med registrering og vurdering av eget kosthold. I den andre hoveddelen velger studentene fordypning enten mot Ernæring og prestasjon eller mot Ernæring og helse.

IBI315 - Fysiologisk adapsjon til trening

I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om hvilke fysiologiske faktorer som bestemmer kroppens funksjonelle kapasiteter og hvilken betydning disse har for prestasjonen i ulike aktiviteter. Videre beskrives hvordan disse faktorene kan endres ved trening og hvordan de fysiologiske endringene kan påvirke funksjonell kapasitet.

IBI318 - Fysisk trening i praksis

Kurset gir kvalifikasjoner for å kunne jobbe som personlig trener for friske voksne personer og for idrettsutøvere på ulike nivåer. I emnet skal studentene tilegne seg teorikunnskap og få praktisk erfaring med styrketrening, anaerob og aerob utholdenhetstrening, samt bevegelighetstrening. Hensikten er å gi studentene kompetanse
til å utvikle fra enkle til avanserte treningsprogram for å forbedre grunnleggende fysisk ressurser, samtidig som studentene skal øves i å fungere som en trener i praksis.

FAH385 - Idrettsmedisin

Idrettsskader utgjør om lag en sjettedel av alle personskader i Norge, og representerer følgelig et betydelig problem - for idretten, for den enkelte som rammes og i samfunnsøkonomisk perspektiv. Skader påvirker trenings- og prestasjonsevne, og kan føre til fremtidige helseproblemer. Trenere og idrettsledere kan bidra til å forebygge skader, til å gi akuttbehandling dersom skaden skulle være ute, og til - i samarbeid med helsepersonell - å forberede idrettsutøvere på å komme tilbake til sin idrett etter en skade. Dette emnet har som formål å sette treneren i stand til å fylle disse tre rollene.